Navnet rallar står for "løs-arbeider, slusk eller bus" det vil si en som vandrer for å søke arbeid, eller vandrer sammen med arbeidet: gjerne i bergverksnæring og gruvearbeid. Det kunne også dreie seg om arbeid ved anleggsbygg og bygging av jernbane. Rallarvisene ble brukt rytmeregulerende ved mineboring. Arbeidssangene kunne også brukes når påler skulle slås i jorda, eller jernbanesviller skulle legges ned. De sangene som regulerte rytmen var taktsanger, mens de sangene som ble brukt ved baksing og påling var ropsanger.
Rallarfiguren oppstod i ein historisk fase da kampen om arbeidskraft var større enn kampen om arbeid. Begrepet rallar har fått mange betydninger. De har dels blitt skapt av de som selv var rallere, men også av etterkommere som har hatt mytiske og romantiske forestillinger om rallarlivet.
Rallaren - en "arbeidsslusk" og sosialist?
For mange står rallar-navnet som et hedersbegrep for alle løsarbeiderne som flakket fra arbeidsplass til arbeidsplass, fra arbeid til arbeid. Det var de som skapte fagbevegelsen og de første fagforbundene her i landet. Det var de som var kjernen og den sterkeste kraften i hele fagbevegelsen i lang tid etter at rallartida var over.
Min far Sigurd, som var født i 1916, var som ung mann med som "arbeidsslusk" i byggingen av Nordlandsbanen i "de harde 30-åra" før den 2. verdenskrigen. Han var over 190cm høy, og la nok ned mange jernbanesviller. Jeg tror det var her, i leiren etter arbeidsdagens slutt, at han leste om Karl Marx og sosialismen. "Har du to skjorter, så gi bort den beste!" sa far min. "Du kan ikke sitte på mer enn en stol av gangen" var også et favorittuttrykk som han brukte når han advarte mot "havesyken" som han mente at de med mye penger led av (å ville ha for mye).
Bildet er fra da han var i Milorg. (gutta på skauen) under krigen, sittende nr. 2 fra høyre, med capsen bak på hodet.
Det var ein søndags morgon eg skulle te kyrkja rie
no, ho, ho, faderiodå,
eg skulle til kyrkja rie
Denne visa har blitt brukt som bore-vise, og handler om en som får overnaturlige krefter av beltet sitt.
Visa ble sunget mens man slo på mineboret. Sangen gikk i marsj-takt, som passet feiselslagene på boret.
Det finnes også flere versjoner av Beltevisa som ballade.
Norske vokale folketonesjangere
Rallaren
Bildetwww.rallarmuseet.no
Rallarfiguren oppstod i ein historisk fase da kampen om arbeidskraft var større enn kampen om arbeid. Begrepet rallar har fått mange betydninger. De har dels blitt skapt av de som selv var rallere, men også av etterkommere som har hatt mytiske og romantiske forestillinger om rallarlivet.
Rallaren - en "arbeidsslusk" og sosialist?
Min far Sigurd, som var født i 1916, var som ung mann med som "arbeidsslusk" i byggingen av Nordlandsbanen i "de harde 30-åra" før den 2. verdenskrigen. Han var over 190cm høy, og la nok ned mange jernbanesviller. Jeg tror det var her, i leiren etter arbeidsdagens slutt, at han leste om Karl Marx og sosialismen. "Har du to skjorter, så gi bort den beste!" sa far min. "Du kan ikke sitte på mer enn en stol av gangen" var også et favorittuttrykk som han brukte når han advarte mot "havesyken" som han mente at de med mye penger led av (å ville ha for mye).
Bildet er fra da han var i Milorg. (gutta på skauen) under krigen, sittende nr. 2 fra høyre, med capsen bak på hodet.
Sulisvise - en gruvearbeidersang
Undskyld mig, kamerater, jeg synge vil en sang,
Se:http://home.no.net/sulis/Histlag/Bibliotk/sulvise2.htm
Bildet: Arbeid i Gruva Sorjus:www.salten.com
Beltevisa - en mineborevise
Det var ein søndags morgon eg skulle te kyrkja rie
no, ho, ho, faderiodå,
eg skulle til kyrkja rie
Denne visa har blitt brukt som bore-vise, og handler om en som får overnaturlige krefter av beltet sitt.
Visa ble sunget mens man slo på mineboret. Sangen gikk i marsj-takt, som passet feiselslagene på boret.
Det finnes også flere versjoner av Beltevisa som ballade.